Da Giovanni Maciocia var min lærer:

Jeg husker første gang jeg satt i forelesningssalen på akupunkturhøyskole og Giovanni Maciocia gikk inn. Det var som om luften endret seg – rolig, men full av energi, akkurat som han selv. Han var allerede en legende i TCM-verdenen, og jeg visste at det jeg skulle lære i dag, kunne endre måten jeg så på kvinnehelse og fertilitet for alltid.

Maciocia hadde denne unike evnen til å gjøre komplekse konsepter forståelige. Når han snakket om fertilitet, var det aldri bare punkter på en kropp – det var en hel filosofi. Han snakket om nyrene som roten til livskraften, livmoren som et tempel, og blodet som elven som gir alt liv. Og han pekte ut punktene med presisjon: CV4, CV6, SP6, ST36, KI3… og selvfølgelig LI4 og LV3 for å harmonisere qi. Hvert punkt hadde sin historie, sin energi, sin logikk.

Det som virkelig gjorde inntrykk på meg, var hans fokus på å styrke fundamentet først. Ikke bare å “fikse” infertilitet, men å bygge kroppen, gi den blod, qi og energi, så den kunne bære nytt liv når tiden var riktig. Det var TCM i praksis på sitt mest elegante: holistisk, respektfullt, dypt.

Jeg lærte ikke bare punktene – jeg lærte hvordan man skulle observere pasienten, forstå syklusen, og tilpasse behandlingen. Maciocia sa ofte: “En sterk kvinne har allerede halvparten av løsningen i kroppen sin. Vår jobb er å vekke det som allerede finnes.”

Jeg husker hvordan han smilte når vi stilte spørsmål, og hvordan han alltid klarte å gjøre oss oppmerksomme på detaljer vi ellers kunne ha oversett – en liten puls, en svak kul i underlivet, energien i ryggen. Det var ikke bare akupunktur; det var en dialog med kroppen, med naturen, og med livets potensial.

Når jeg nå setter nåler for kvinner som prøver å bli gravide, kan jeg høre hans stemme i hodet mitt. Hver punkt jeg velger, hver puls jeg tar, hver forklaring jeg gir, bærer med seg det han lærte meg: at fertilitet handler om mer enn reproduksjon – det handler om energi, balanse, og å skape det beste miljøet for liv å blomstre.

Å ha Giovanni Maciocia som lærer var ikke bare en utdanning; det var en inspirasjon. Fertilitet, i hans hender, var kunst. Og i mine, håper jeg å bære det videre med samme respekt og presisjon.