Det varierer hvordan kvinner opplever endringene i kroppen i et svangerskap og om de opplever plager i svangerskapet. Noen ganger er plagene små og til å leve med, mens det i andre tilfeller kan være behov for egne tiltak.
Typiske plager i svangerskapet er kvalme, oppkast, tretthet, søvnproblemer, halsbrann, humørsvingninger, forstoppelse, bekkenløsning og ryggsmerter. Det kan også være plager som urininkontinens – eller ufrivillig vannlating som kan ramme kvinner både før og etter fødsel, utflod, soppinfeksjon i underliv, åreknuter, hemoroider, leggkramper og ødemer (1).
Mellom 7 prosent og 13 prosent av fødende kvinner utvikler fødselsdepresjon. I Norge betyr dette at mellom 4000 og 8000 kvinner utvikler fødselsdepresjon hvert år. Selv om denne tilstanden ofte omtales som fødselsdepresjon eller barseldepresjon, starter rundt en tredjedel av disse depresjonene i svangerskapet (2, 3).
Førstegangsfødende og kvinner med høyt blodtrykk før svangerskapet har økt risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning. Enkelte kvinner får høyt blodtrykk i graviditeten uten at det utvikles videre til svangerskapsforgiftning. Svangerskapsforgiftning oppstår som oftest i siste halvdel av svangerskapet og rammer 2-3 prosent av alle gravide i Norge (2).
Noen medisiner påvirker fosterutviklingen på uheldig måte. Derfor er det viktig å være forsiktig og ikke bruke medisiner uten god grunn. Tommelfingerregelen er at leger ikke skal skrive ut legemidler for svangerskapskvalme i første trimester, altså de første tre månedene av svangerskapet. Behandlingen ved svangerskapskvalme (som oftest er verst de tre første månedene) er selvhjelp som å spise lite og ofte, drikke rikelig med væske etc. Ingefær og akupunktur kan også forsøkes (4).
Ryggsmerter og smertefull bekkenløsning plager mange gravide. Forskning viser at tilrettelagt behandlingsopplegg med øvelser hos fysioterapeut kan være til hjelp. Øvelser i vann, akupunktur og massasje kan også vurderes for å lindre smertene (1).
For mer informasjon om tips og råd ved svangerskapsproblemer, kan du lese her.
Fødselen starter for de fleste innen 2 uker, før eller etter den estimerte termindato som er i uke 40 av svangerskapet. Fødselen starter som oftest med rier, men hvor lang tid fødselen vil ta, vil variere fra kvinne til kvinne. Kvinner opplever fødselsforløpet svært forskjellig, og behovet for å lindre smertene vil derfor variere.
Smertelindrende tiltak under fødsel uten legemidler er blant annet varmt bad eller dusj, massasje, steriltvannspapler, avspenning og akupunktur.
Regional bedøvelse, epidural- eller fødespinalbedøvelse benyttes ved om lag en tredjedel av fødslene i Norge (5).
Kan akupunktur hjelpe ved svangerskapsplager og fødselssmerter?
Akupunktur nevnes som behandling i flere kliniske retningslinjer og veiledere i Norge. Anbefalingene i kliniske retningslinjene er basert på tilgjengelig forskning som er kritisk evaluert.
Akupunktur er anbefalt i de norske retningslinjer blant annet for behandling av svangerskapskvalme (6).
I revidert utgave av Legeforeningens veileder i fødselshjelp (februar 2020), står blant annet akupunktur nevnt som behandling ved smertelindring under fødsel, stimulering av rier som dermed kan forkorte fødselsforløpet, ved fastsittende placenta etter fødsel og ved smertelindring ved bekkenleddsmerte (bekkenløsning) (7).
Norsk legemiddelhåndbok skriver at legemidler ikke har noen plass i behandling av bekkenløsning og nevner blant annet akupunktur som behandling av bekkenleddsmerter. Kontrollerte studier har vist effekt av fysioterapi i form av trening og stabiliserende øvelser, og også av akupunktur (8). Norsk legemiddelhåndbok nevner også akupunktur ved behandling av kvalme (9).
En metaanalyse, publisert i Cochrane i 2020, ville undersøke effekten av akupunktur og akupressur for smertebehandling under fødsel. I analysen ble det inkludert 28 studier med tilsammen 3960 kvinner. 13 studier omhandlet behandling med akupunktur og 15 studier omhandlet behandling med akupressur. Akupunktur sammenlignet med narreakupunktur kan se ut til å øke tilfredsheten av smertebehandling og dermed reduserer bruken av farmakologisk analgesi. Akupressur sammenlignet med kontroll og vanlig pleie så også ut til å redusere smerteintensiteten ved fødsel. Det er likevel behov for ytterligere forskning av høy kvalitet som inkluderer narreakupunktur og sammenligninger med vanlig pleie som rapporterer om resultatene av følelsen av kontroll i fødsel, tilfredshet med fødselsopplevelsen eller tilfredshet med smertelindring (Smith 2020).
En oversikt over systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier over temaet “graviditet”, konkluderte med at akupunktur kan hjelpe med noen plager selv om flere studier av god kvalitet er nødvendig (Smith 2009).
Systematiske oversikter av randomiserte studier tyder på at akupunktur kan bidra til å lindre smerter under fødselen (Cho 2010; Smith 2006). Den seneste gjennomgangen viste at akupunktur var overlegen konvensjonell smertelindring, men kun marginalt bedre enn narreakupunktur. Gitt at narreakupunkturintervensjon ikke er en uvirksom placebo, vil effekten av «ekte» akupunktur da være undervurdert i slike studier (Lundeberg 2009). Siden denne siste systematiske oversiktsstudien ble utført, har det kommet flere studier som støtter effekten av elektroakupunktur (Ma WZ 2010), moxa (Ma SX 2010) og akupressur (Hjelmstedt 2010), selvom effektstørrelsen og klinisk relevant betydning av effekten i studiene trenger sterkere fundament.
Flere systematiske oversikter har vist at moxa har en positiv effekt på å korrigere setefødsel (Vas 2009; Li 2009; Van den Berg 2008) selv om resultatene fra to nyere studier går mot disse oversiktsartiklene (Millereau 2009; Guittier 2009). En modelleringsstudie basert på systematisk gjennomgang av data, beregnet at moxabehandling var kostnadseffektivt (van den Berg 2010).
For rygg- og bekkensmerter under graviditet viser en systematisk gjennomgang (Ee 2008) og en påfølgende RCTstudie (Wang 2009) at akupunktur kan gi effektiv smertelindring. I en annen undersøkelse (Eldon 2008) var akupunktur signifikant bedre enn narreakupunktur for funksjonsevne, men ikke smertelindring.
En systematisk gjennomgang av akupunktur for induksjon av fødsel antydet at akupunktur kan være gunstig, selv om randomiserte studier viser blandede resultater (Lim 2009). Fem påfølgende RCTstudier (Liu 2008, Smith 2008; Asher 2009; Modlock 2010) viser også blandede resultater, slik at akupunktur for induksjon av fødsel fortsatt ikke er konkluderende.
Det er evidens for at akupunktur virker på depresjon (Manber 2010), emosjonelle problemer generelt (da Silva 2007) og dyspepsi (da Silva 2009).
Akupunktur viser seg å være relativt trygt og uten registrerte alvorlige hendelser i svangerskapsrelaterte systematiske oversikter (Cho 2010, Lim 2009, Vas 2009, Ee 2008).
Generelt antas akupunktur å stimulere nervesystemet og føre til frigjøring av nevrokjemiske transportmolekyler. De resulterende biokjemiske endringer påvirker kroppens homeostatiske mekanismer, og fremmer fysisk og følelsesmessig velvære. Stimulering av enkelte akupunkturpunkter har vist seg å påvirke områder av hjernen som er kjent for å redusere følsomhet for smerte og stress, og å fremme avslapping (Hui 2010)
Akupunktur kan bidra til å dempe smerte, forbedre humøret og redusere angst, lindre dyspepsi, og snu et foster i seteleie ved å:
Dempe smerte ved å gi økt aktivitet i smertemodulerende områder i hjernen (Rong-Lin Cai 2018)
Øke velvære og avslapning , og redusere spenning (Samuels 2008). Akupunktur kan endre hjernens kjemisammensetning, redusere serotonin (Zhou 2008), og øke endorfiner (Han, 2004) og nevropeptid Y nivåer (Lee 2009), som kan bidra til å bekjempe negative affektive tilstander.
Stimulere nerver som ligger i muskler og andre vev, noe som fører til frigivelse av endorfiner og andre nevrofaktorer, og endrer hvoran hjernen og ryggmargen behandler smertesignaler (Pomeranz, 1987; Zhao 2008; Cheng 2009).
Redusere betennelse, ved å fremme utskillelsen av vaskulære og immunmodulerende faktorer (Zijlstra 2003; Kavoussi 2007)
Øke kortiko-binyre-sekresjon, placenta østrogener, og endringer i prostaglandin nivå, som fører endringer i livmor slik at fosteret beveger på seg, noe som kan bidra til at fosteret snur seg (Van den Berg 2008).
Antall behandlinger
Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager. Det forskes på å finne optimal behandlingsdose for ulike lidelser og plager – ikke for lite slik at man ikke oppnår ønsket effekt, men heller ikke mer enn det som er nødvendig for å oppnå best behandlingseffekt – såkalt «minimal dosage effect».
Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?
Det er ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.
Medisinbruk og akupunktur
Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.
artikkel fra www.akupunktur.no